Norwegian

Vi har ikke åpenbart Koranen for deg for å gjøre deg ulykkelig,

og som åpenbaring fra Ham, som skapte jorden og de høye himler.

Ham tilhører alt i himlene og på jord, det som derimellom er, og det som er under jorden.

Gud, det er ingen gud unntatt Ham. Hans er de vakreste navn.

Da han fikk se en ild, sa han til sitt husfolk: «Bli her! Jeg har oppdaget en ild. Kanskje jeg kan hente varme fra den, eller jeg kan finne ledelse ved ilden.»

Jeg er Herren! Ta av deg sandalene! Du er i den hellige dal Tuwa.

Jeg er Gud. Det er ingen gud unntatt Meg. Så tjen Meg, og forrett bønnen til Min ihukommelse!

La ikke noen holde deg tilbake fra den, som ikke tror på den, og som følger sine egne lyster, så du ikke går til grunne.

Han svarte: «Det er min stav. Jeg støtter meg på den, og slår ned løv med den til småfeet, og jeg har også andre anvendelser for den.»

Så kastet han den, og se, den ble til en buktende slange.

Og stikk hånden din under armen, og du vil ta den frem igjen hvit, men uskadd. Dette som et annet jærtegn,

Gå til Farao! Han har vist seg oppsetsig.»

og gjør mitt oppdrag lett for meg.

så de må forstå min tale!

Aron, min bror.

Knytt ham til mitt oppdrag.

og komme Deg stadig i hu.

Han sa: «Du får din anmodning oppfylt, Moses!

da Vi gav din mor denne inspirasjon,

Da din søster kom gående, og sa: ’Skal jeg vise dere til noen som kan ta seg av ham?’ Så brakte Vi deg tilbake til din mor, så hun kunne tørke tårene, og ikke sørge. Så drepte du et menneske, og Vi reddet deg ut av elendigheten. Og Vi utsatte deg for andre prøvelser. Mange år tilbrakte du blant Midians folk. Så kom du hit, Moses, som bestemt var.

Gå derfor, du og din bror, med Mine jærtegn! Og bli ikke trett av å komme Meg i hu!

Tal rolig og mykt til ham, kanskje lar han seg formane eller kommer i frykt.»

Han sa: «Frykt ikke! Jeg er med dere, og Jeg hører og ser.

Det er blitt åpenbart for oss at straffen rammer den som holder den for løgn og vender seg bort.’»

Han svarte: «Vår Herre er den som gav alt sin skapning, og deretter gav ledelse.»

Han svarte: «Beskjed om dem finnes hos Herren i en Bok. Herren feiler ikke, og glemmer ikke.

Så spis, og beit deres fe! I dette er sannelig jærtegn for dem som har fornuft.

Og Vi viste Farao alle Våre jærtegn. Men han forkastet dem som løgn, og avslo.

Vi skal sannelig vise deg tilsvarende trolldom! Fastsett et møte for oss begge, som ingen av oss må misligholde, og et passende sted!»

Så trakk Farao seg tilbake, og sanket i hop sine kunster og knep. Derpå kom han.

De drøftet saken med hverandre og holdt hemmelig råd.

Sank i hop alle deres kunster og knep, og stig frem på rad. Den som vinner i dag, skal det visselig gå godt!»

Han svarte: «Nei, kast dere.» Og sannelig, det så ut for ham som om deres taustumper og staver fór omkring ved trolldommen deres.

Men Vi sa til ham: «Vær ikke redd! Du er ovenpå!

Og trollmennene kastet seg ned i ærefrykt, og sa: «Vi tror på Arons og Mose Herre.»

De svarte: «Vi kan ikke gi deg fortrinn fremfor det vi har sett av klare bevis, fremfor Ham som har skapt oss! Treff avgjørelse slik du vil. Du avgjør bare livet på jorden.

Den som trer frem for Herren som synder, har helvete i vente, hvor man verken kan leve eller dø.

Edens haver, hvor bekker sildrer, og her skal de være og bli. Dette er deres lønn, som renser seg.

Farao forfulgte dem med sin hær, men de ble oppslukt av havet.

Israels barn, Vi reddet dere fra deres fiende! Og Vi sluttet pakt med dere på fjellet Sinais høyre side, og sendte manna og vaktler til dere!

Men Jeg viser tilgivelse mot den som angrer og tror og gjør det rette, og så finner ledelsen.»

Han svarte: «Folket følger mine spor. Jeg hastet hen til Deg, Herre, for at Du skal bli tilfreds.»

Og Moses vendte tilbake til sitt folk, sint og bedrøvet, og sa: «Mitt folk, har ikke Herren gitt dere et vakkert løfte? Falt den fastsatte tid dere lang? Eller ville dere at Herrens vrede skulle ramme dere, siden dere har brutt det dere lovte meg?»

Og han brakte ut for dem en brekende kalvefigur, og de sa: «Dette er vår gud og Mose gud! Han har bare glemt ham!»

Og Aron hadde tidligere sagt til dem: «Mitt folk, dette er bare en prøve for dere. Deres Herre er den Barmhjertige! Så følg meg, og vær lydige mot min ordre.»

Da sa Moses: «Hør Aron, hva hindret deg, da du så dem slå inn på gale veier, i å følge meg?

Han svarte: «Kjære bror, slipp skjegget og hodet mitt! Jeg var redd du ville si: ’Du har splittet Israels barn, og ikke passet på det jeg sa.’»

Og han svarte: «Jeg har sett hva de ikke kunne se. Jeg tok opp en håndfull jord fra Sendebudets spor, og strødde den utover. Det var en tanke som kom over meg.»

Deres Gud er Gud alene, uten Ham finnes ingen gud! Han omfatter alt i sin visdom.»

Den som snur seg bort fra den, vil få en byrde å bære på oppstandelsens dag,

På den dag det støtes i basunen, samler Vi synderne,

Vi vet godt hva de vil si. De mest eksemplariske i sin levemåte sier: «Vi var der bare en dags tid.»

og etterlate dem som en eneste slette,

På denne dag følger de oppstandne utroperen som ikke godtar krokveier. Stemmene dempes ydmykt fremfor den Barmhjertige. Du hører bare subbingen av nakne føtter.

Han vet hva som foreligger før dem, og etter dem, men de kan ikke mestre det med sin kunnskap.

Men den som lever rettskaffent, og er troende, skal ikke frykte urettferdighet eller tilsidesettelse.

Opphøyet er Gud, Kongen, den Sanne! Ha ikke hastverk med Koranen til dens åpenbaring til deg er fullbyrdet, og si: «Herre, la meg tilta i visdom!»

Da Vi befalte englene: «Fall ned for Adam,» kastet alle seg ned, unntatt Iblis. Han nektet,

For der trenger du verken å føle deg sulten eller naken,

Så hvisket Satan til ham: «Adam, skal jeg vise deg til evighetens tre, og en maktstilling som ikke forringes?»

Men så utvalgte Herren ham, vendte seg mot ham i nåde og gav ham ledelse.

Men den som vender seg bort fra Min formaning, vil få et liv i trengsel, og på oppstandelsens dag vil Vi oppvekke ham blind.»

Og Han vil svare: «Slik er det. Vårt ord kom til deg, og du glemte det. Slik blir du i dag glemt.»

Er det ikke en pekepinn for menneskene hvor mange slektledd vi har latt gå til grunne før dem, på hvis boplasser de nå kan vandre omkring? I dette er sannelig jærtegn for dem som har fornuft.

Bær med tålmod det de sier, og lov og pris Herren før solens oppgang og dens nedgang. Lov og pris Ham i nattetimene og ved dagens grenser, så du må være velbehagelig.

Pålegg dine å forrette bønnen, og vær selv vedholdende i den. Vi ber ikke deg om underhold. Det er Vi som underholder deg! Det endelige utfall er til gudsfryktens gunst.

Hadde Vi utslettet dem ved en straffedom før profeten, ville de visselig sagt: «Herre, hvorfor sendte Du oss ikke et sendebud, så vi kunne fulgt Ditt ord før ydmykelse og skam rammet oss?»