مرحباً بك زائرنا الكريم .. لك حرية الإستفادة والنشر
Surah Ash-Shuara ( The Poets )
Select reciter
Norwegian
Surah Ash-Shuara ( The Poets ) - Aya count 227
طسم ( 1 ) 
Ta Sin Mim
تِلْكَ آيَاتُ الْكِتَابِ الْمُبِينِ ( 2 )
Dette er den klare skriftens ord.
لَعَلَّكَ بَاخِعٌ نَّفْسَكَ أَلَّا يَكُونُوا مُؤْمِنِينَ ( 3 )
Kanskje gremmer du deg til døde over at de ikke vil anta troen.
إِن نَّشَأْ نُنَزِّلْ عَلَيْهِم مِّنَ السَّمَاءِ آيَةً فَظَلَّتْ أَعْنَاقُهُمْ لَهَا خَاضِعِينَ ( 4 )
Om Vi vil, kan Vi sende ned over dem et tegn fra oven, som deres nakker vil forbli bøyet under.
وَمَا يَأْتِيهِم مِّن ذِكْرٍ مِّنَ الرَّحْمَٰنِ مُحْدَثٍ إِلَّا كَانُوا عَنْهُ مُعْرِضِينَ ( 5 )
Ingen ny formaning kommer til dem fra den Barmhjertige uten at de snur seg bort fra den.
فَقَدْ كَذَّبُوا فَسَيَأْتِيهِمْ أَنبَاءُ مَا كَانُوا بِهِ يَسْتَهْزِئُونَ ( 6 )
De forkaster, men snart vil nyheter nå dem om det de drev ap med.
أَوَلَمْ يَرَوْا إِلَى الْأَرْضِ كَمْ أَنبَتْنَا فِيهَا مِن كُلِّ زَوْجٍ كَرِيمٍ ( 7 )
Legger de ikke merke til jorden, hvor mange herlige sorter Vi har latt vokse frem på den?
إِنَّ فِي ذَٰلِكَ لَآيَةً ۖ وَمَا كَانَ أَكْثَرُهُم مُّؤْمِنِينَ ( 8 )
I dette er sannelig et jærtegn, men folk flest tror ikke.
وَإِنَّ رَبَّكَ لَهُوَ الْعَزِيزُ الرَّحِيمُ ( 9 )
Herren er i sannhet den Mektige, den Nåderike.
وَإِذْ نَادَىٰ رَبُّكَ مُوسَىٰ أَنِ ائْتِ الْقَوْمَ الظَّالِمِينَ ( 10 )
En gang kalte Herren på Moses: «Gå til det urettferdige folk,
قَوْمَ فِرْعَوْنَ ۚ أَلَا يَتَّقُونَ ( 11 )
Faraos folk! Vil de da ikke frykte Gud?»
قَالَ رَبِّ إِنِّي أَخَافُ أَن يُكَذِّبُونِ ( 12 )
Han svarte: «Herre, jeg frykter at de vil kalle meg løgner,
وَيَضِيقُ صَدْرِي وَلَا يَنطَلِقُ لِسَانِي فَأَرْسِلْ إِلَىٰ هَارُونَ ( 13 )
og mitt bryst vil snøre seg sammen og mitt tungebånd ikke løses. Så henvend Deg til Aron.
وَلَهُمْ عَلَيَّ ذَنبٌ فَأَخَافُ أَن يَقْتُلُونِ ( 14 )
De har også en skyldanklage mot meg, og jeg frykter at de vil drepe meg.»
قَالَ كَلَّا ۖ فَاذْهَبَا بِآيَاتِنَا ۖ إِنَّا مَعَكُم مُّسْتَمِعُونَ ( 15 )
Han sa: «Å neida, men gå begge to med Vårt ord, og Vi skal være med dere og lytte til.
فَأْتِيَا فِرْعَوْنَ فَقُولَا إِنَّا رَسُولُ رَبِّ الْعَالَمِينَ ( 16 )
Gå til Farao, og si: ’Vi er sendebud for all verdens Herre!
أَنْ أَرْسِلْ مَعَنَا بَنِي إِسْرَائِيلَ ( 17 )
Send med oss Israels barn!’»
قَالَ أَلَمْ نُرَبِّكَ فِينَا وَلِيدًا وَلَبِثْتَ فِينَا مِنْ عُمُرِكَ سِنِينَ ( 18 )
Farao svarte: «Har vi ikke oppdratt deg blant oss som barn? Var ikke du hos oss mange år av ditt liv?
وَفَعَلْتَ فَعْلَتَكَ الَّتِي فَعَلْتَ وَأَنتَ مِنَ الْكَافِرِينَ ( 19 )
Og du gjorde den gjerning du gjorde, og var utakknemlig!»
قَالَ فَعَلْتُهَا إِذًا وَأَنَا مِنَ الضَّالِّينَ ( 20 )
Moses sa: «Jeg gjorde det den gang, da jeg var av dem som fór vill,
فَفَرَرْتُ مِنكُمْ لَمَّا خِفْتُكُمْ فَوَهَبَ لِي رَبِّي حُكْمًا وَجَعَلَنِي مِنَ الْمُرْسَلِينَ ( 21 )
og så flyktet jeg, da jeg fryktet dere. Men Herren gav meg visdom, og gjorde meg til sendebud.
وَتِلْكَ نِعْمَةٌ تَمُنُّهَا عَلَيَّ أَنْ عَبَّدتَّ بَنِي إِسْرَائِيلَ ( 22 )
Er denne godhet du har vist meg en unnskyldning for å trellbinde Israels barn?»
قَالَ فِرْعَوْنُ وَمَا رَبُّ الْعَالَمِينَ ( 23 )
Farao svarte: «Hva er da all verdens Herre?»
قَالَ رَبُّ السَّمَاوَاتِ وَالْأَرْضِ وَمَا بَيْنَهُمَا ۖ إِن كُنتُم مُّوقِنِينَ ( 24 )
Han sa: «Herren over himlene og jorden og alt som mellom dem er, om dere hadde visshet.»
قَالَ لِمَنْ حَوْلَهُ أَلَا تَسْتَمِعُونَ ( 25 )
Da sa Farao til dem rundt seg: «Har dere hørt på maken!»
قَالَ رَبُّكُمْ وَرَبُّ آبَائِكُمُ الْأَوَّلِينَ ( 26 )
Moses sa: «Deres og deres henfarne fedres Herre.»
قَالَ إِنَّ رَسُولَكُمُ الَّذِي أُرْسِلَ إِلَيْكُمْ لَمَجْنُونٌ ( 27 )
Da sa Farao: «Det sendebud som er sendt til dere, er visselig forrykt.»
قَالَ رَبُّ الْمَشْرِقِ وَالْمَغْرِبِ وَمَا بَيْنَهُمَا ۖ إِن كُنتُمْ تَعْقِلُونَ ( 28 )
Moses fortsatte: «Herren over øst og vest og alt som derimellom er, om dere forstår.»
قَالَ لَئِنِ اتَّخَذْتَ إِلَٰهًا غَيْرِي لَأَجْعَلَنَّكَ مِنَ الْمَسْجُونِينَ ( 29 )
Da sa Farao: «Hvis du antar en annen gud enn meg, vil jeg kaste deg rett i fengsel!»
قَالَ أَوَلَوْ جِئْتُكَ بِشَيْءٍ مُّبِينٍ ( 30 )
Moses svarte: «Enn om jeg brakte deg noe som klargjør?»
قَالَ فَأْتِ بِهِ إِن كُنتَ مِنَ الصَّادِقِينَ ( 31 )
Farao sa: «Så bring det, hvis du snakker sant.»
فَأَلْقَىٰ عَصَاهُ فَإِذَا هِيَ ثُعْبَانٌ مُّبِينٌ ( 32 )
Så kastet Moses staven sin, og se, den ble en slange, tydelig og klart.
وَنَزَعَ يَدَهُ فَإِذَا هِيَ بَيْضَاءُ لِلنَّاظِرِينَ ( 33 )
Og han trakk frem sin hånd, og se, den syntes hvit for dem som så på.
قَالَ لِلْمَلَإِ حَوْلَهُ إِنَّ هَٰذَا لَسَاحِرٌ عَلِيمٌ ( 34 )
Da sa Farao til rådet rundt ham: «Dette er sannelig en habil trollmann!
يُرِيدُ أَن يُخْرِجَكُم مِّنْ أَرْضِكُم بِسِحْرِهِ فَمَاذَا تَأْمُرُونَ ( 35 )
Han vil fordrive dere fra deres land med trolldomskunstene sine. Hva foreslår dere?»
قَالُوا أَرْجِهْ وَأَخَاهُ وَابْعَثْ فِي الْمَدَائِنِ حَاشِرِينَ ( 36 )
De svarte: «La det bero med ham og hans bror, og send oppbud til alle byer,
يَأْتُوكَ بِكُلِّ سَحَّارٍ عَلِيمٍ ( 37 )
så de bringer deg alle dyktige trollmenn.»
فَجُمِعَ السَّحَرَةُ لِمِيقَاتِ يَوْمٍ مَّعْلُومٍ ( 38 )
Trollmennene ble samlet til fastsatt tid og dag.
وَقِيلَ لِلنَّاسِ هَلْ أَنتُم مُّجْتَمِعُونَ ( 39 )
Folket ble spurt: «Vil dere komme sammen?
لَعَلَّنَا نَتَّبِعُ السَّحَرَةَ إِن كَانُوا هُمُ الْغَالِبِينَ ( 40 )
Kanskje vi vil følge trollmennene om de blir vinnere.»
فَلَمَّا جَاءَ السَّحَرَةُ قَالُوا لِفِرْعَوْنَ أَئِنَّ لَنَا لَأَجْرًا إِن كُنَّا نَحْنُ الْغَالِبِينَ ( 41 )
Da trollmennene hadde innfunnet seg, sa de til Farao: «Får vi en belønning om vi vinner?»
قَالَ نَعَمْ وَإِنَّكُمْ إِذًا لَّمِنَ الْمُقَرَّبِينَ ( 42 )
Og han svarte: «Ja, da blir dere av min nærmeste krets.»
قَالَ لَهُم مُّوسَىٰ أَلْقُوا مَا أَنتُم مُّلْقُونَ ( 43 )
Moses sa til dem: «Kast det dere vil kaste!»
فَأَلْقَوْا حِبَالَهُمْ وَعِصِيَّهُمْ وَقَالُوا بِعِزَّةِ فِرْعَوْنَ إِنَّا لَنَحْنُ الْغَالِبُونَ ( 44 )
Så kastet de sine tau og staver, og sa: «Ved Faraos makt, vi skal sannelig vinne!»
فَأَلْقَىٰ مُوسَىٰ عَصَاهُ فَإِذَا هِيَ تَلْقَفُ مَا يَأْفِكُونَ ( 45 )
Så kastet Moses sin stav, og se, den slukte det de hadde svindlet i hop.
فَأُلْقِيَ السَّحَرَةُ سَاجِدِينَ ( 46 )
Og trollmennene måtte kaste seg ned i ærefrykt, og sa:
قَالُوا آمَنَّا بِرَبِّ الْعَالَمِينَ ( 47 )
«Vi tror på all verdens Herre,
رَبِّ مُوسَىٰ وَهَارُونَ ( 48 )
– Mose og Arons Herre!»
قَالَ آمَنتُمْ لَهُ قَبْلَ أَنْ آذَنَ لَكُمْ ۖ إِنَّهُ لَكَبِيرُكُمُ الَّذِي عَلَّمَكُمُ السِّحْرَ فَلَسَوْفَ تَعْلَمُونَ ۚ لَأُقَطِّعَنَّ أَيْدِيَكُمْ وَأَرْجُلَكُم مِّنْ خِلَافٍ وَلَأُصَلِّبَنَّكُمْ أَجْمَعِينَ ( 49 )
Da sa Farao: «Tror dere denne mannen før jeg har gitt dere tillatelse? Han er vel deres læremester som har lært dere trolldom. Nå skal dere får å vite! Jeg skal sannelig hugge av deres hender og føtter i kryss, og så korsfeste dere alle sammen.»
قَالُوا لَا ضَيْرَ ۖ إِنَّا إِلَىٰ رَبِّنَا مُنقَلِبُونَ ( 50 )
De svarte: «Det gjør ingenting! Vi vender tilbake til vår Herre.
إِنَّا نَطْمَعُ أَن يَغْفِرَ لَنَا رَبُّنَا خَطَايَانَا أَن كُنَّا أَوَّلَ الْمُؤْمِنِينَ ( 51 )
Vi ønsker inderlig at vår Herre må tilgi oss våre feiltrinn, siden vi er de første troende.»
وَأَوْحَيْنَا إِلَىٰ مُوسَىٰ أَنْ أَسْرِ بِعِبَادِي إِنَّكُم مُّتَّبَعُونَ ( 52 )
Så gav Vi Moses denne inspirasjon: «Dra av gårde med Mine tjenere nattestid! Dere blir nok forfulgt.»
فَأَرْسَلَ فِرْعَوْنُ فِي الْمَدَائِنِ حَاشِرِينَ ( 53 )
Så sendte Farao opprop til byene,
إِنَّ هَٰؤُلَاءِ لَشِرْذِمَةٌ قَلِيلُونَ ( 54 )
«Disse er bare en liten flokk,
وَإِنَّهُمْ لَنَا لَغَائِظُونَ ( 55 )
men de har forarget oss,
وَإِنَّا لَجَمِيعٌ حَاذِرُونَ ( 56 )
skjønt vi er tallrike og på vakt.»
فَأَخْرَجْنَاهُم مِّن جَنَّاتٍ وَعُيُونٍ ( 57 )
Så Vi fordrev dem fra haver og kilder
وَكُنُوزٍ وَمَقَامٍ كَرِيمٍ ( 58 )
og skatter og et fint bosted.
كَذَٰلِكَ وَأَوْرَثْنَاهَا بَنِي إِسْرَائِيلَ ( 59 )
Slik var det. Og Vi lot Israels barn arve det.
فَأَتْبَعُوهُم مُّشْرِقِينَ ( 60 )
Men egypterne forfulgte dem på vei østover, og
فَلَمَّا تَرَاءَى الْجَمْعَانِ قَالَ أَصْحَابُ مُوسَىٰ إِنَّا لَمُدْرَكُونَ ( 61 )
da de to hærskarer fikk øye på hverandre, sa folket til Moses: «Vi blir innhentet!»
قَالَ كَلَّا ۖ إِنَّ مَعِيَ رَبِّي سَيَهْدِينِ ( 62 )
Moses sa: «Å nei, Herren er med meg! Han vil lede meg.»
فَأَوْحَيْنَا إِلَىٰ مُوسَىٰ أَنِ اضْرِب بِّعَصَاكَ الْبَحْرَ ۖ فَانفَلَقَ فَكَانَ كُلُّ فِرْقٍ كَالطَّوْدِ الْعَظِيمِ ( 63 )
Og Vi gav Moses denne inspirasjon. «Slå havet med din stav!» Og det delte seg, og hver side var som et stort fjell.
وَأَزْلَفْنَا ثَمَّ الْآخَرِينَ ( 64 )
Vi lot de andre komme derhen.
وَأَنجَيْنَا مُوسَىٰ وَمَن مَّعَهُ أَجْمَعِينَ ( 65 )
Og Vi reddet Moses og dem som var med ham, alle sammen,
ثُمَّ أَغْرَقْنَا الْآخَرِينَ ( 66 )
og så druknet Vi de andre.
إِنَّ فِي ذَٰلِكَ لَآيَةً ۖ وَمَا كَانَ أَكْثَرُهُم مُّؤْمِنِينَ ( 67 )
I dette er visselig et tegn! Men folk flest tror ikke.
وَإِنَّ رَبَّكَ لَهُوَ الْعَزِيزُ الرَّحِيمُ ( 68 )
Sannelig, Herren er den Mektige, den Nåderike.
وَاتْلُ عَلَيْهِمْ نَبَأَ إِبْرَاهِيمَ ( 69 )
Les frem for dem historien om Abraham!
إِذْ قَالَ لِأَبِيهِ وَقَوْمِهِ مَا تَعْبُدُونَ ( 70 )
En gang sa han til sin far og sitt folk: «Hva er det dere tilber?»
قَالُوا نَعْبُدُ أَصْنَامًا فَنَظَلُّ لَهَا عَاكِفِينَ ( 71 )
De svarte: «Vi tilber avguder, og fortsetter å holde oss til dem.»
قَالَ هَلْ يَسْمَعُونَكُمْ إِذْ تَدْعُونَ ( 72 )
Da sa han: «Hører de dere, når dere ber?
أَوْ يَنفَعُونَكُمْ أَوْ يَضُرُّونَ ( 73 )
Eller gir de dere gagn eller skade?»
قَالُوا بَلْ وَجَدْنَا آبَاءَنَا كَذَٰلِكَ يَفْعَلُونَ ( 74 )
De svarte: «Nei, men vi fant at våre fedre gjorde dette.»
قَالَ أَفَرَأَيْتُم مَّا كُنتُمْ تَعْبُدُونَ ( 75 )
Han sa: «Hva mener dere om dem dere har tilbedt,
أَنتُمْ وَآبَاؤُكُمُ الْأَقْدَمُونَ ( 76 )
dere og deres henfarne fedre?
فَإِنَّهُمْ عَدُوٌّ لِّي إِلَّا رَبَّ الْعَالَمِينَ ( 77 )
De er en fiende for meg. Ikke så med all verdens Herre!
الَّذِي خَلَقَنِي فَهُوَ يَهْدِينِ ( 78 )
Som har skapt meg, og gir meg ledelse,
وَالَّذِي هُوَ يُطْعِمُنِي وَيَسْقِينِ ( 79 )
som gir meg mat og drikke,
وَإِذَا مَرِضْتُ فَهُوَ يَشْفِينِ ( 80 )
som helbreder meg når jeg er syk,
وَالَّذِي يُمِيتُنِي ثُمَّ يُحْيِينِ ( 81 )
som lar meg dø og så gir meg liv,
وَالَّذِي أَطْمَعُ أَن يَغْفِرَ لِي خَطِيئَتِي يَوْمَ الدِّينِ ( 82 )
som jeg inderlig håper vil tilgi meg mine feiltrinn på dommens dag.
رَبِّ هَبْ لِي حُكْمًا وَأَلْحِقْنِي بِالصَّالِحِينَ ( 83 )
Herre, gi meg visdom, og foren meg med de rettferdige
وَاجْعَل لِّي لِسَانَ صِدْقٍ فِي الْآخِرِينَ ( 84 )
og gi meg et godt ettermæle blant kommende slekter.
وَاجْعَلْنِي مِن وَرَثَةِ جَنَّةِ النَّعِيمِ ( 85 )
Gjør meg til arving av lykksalighetens have.
وَاغْفِرْ لِأَبِي إِنَّهُ كَانَ مِنَ الضَّالِّينَ ( 86 )
Tilgi min far! Han var av de villfarende.
وَلَا تُخْزِنِي يَوْمَ يُبْعَثُونَ ( 87 )
Gjør meg ikke til skamme på den dag da alle gjenoppvekkes,
يَوْمَ لَا يَنفَعُ مَالٌ وَلَا بَنُونَ ( 88 )
den dag da verken rikdom eller barn gagner,
إِلَّا مَنْ أَتَى اللَّهَ بِقَلْبٍ سَلِيمٍ ( 89 )
kun den som kommer til Gud med et rent hjerte.»
وَأُزْلِفَتِ الْجَنَّةُ لِلْمُتَّقِينَ ( 90 )
Og paradiset bringes nær de gudfryktige.
وَبُرِّزَتِ الْجَحِيمُ لِلْغَاوِينَ ( 91 )
Og helvete bringes for øynene på de villfarende.
وَقِيلَ لَهُمْ أَيْنَ مَا كُنتُمْ تَعْبُدُونَ ( 92 )
Det sies til dem: «Hvor er nå det som dere tilbad
مِن دُونِ اللَّهِ هَلْ يَنصُرُونَكُمْ أَوْ يَنتَصِرُونَ ( 93 )
utenom Gud? Kan de hjelpe dere, eller seg selv?»
فَكُبْكِبُوا فِيهَا هُمْ وَالْغَاوُونَ ( 94 )
Så kastes de inn i det, både de og forførerne
وَجُنُودُ إِبْلِيسَ أَجْمَعُونَ ( 95 )
og Satans skarer, alle sammen.
قَالُوا وَهُمْ فِيهَا يَخْتَصِمُونَ ( 96 )
Og de sier, mens de krangler:
تَاللَّهِ إِن كُنَّا لَفِي ضَلَالٍ مُّبِينٍ ( 97 )
«Ved Gud, vi var sannelig i klar villfarelse
إِذْ نُسَوِّيكُم بِرَبِّ الْعَالَمِينَ ( 98 )
da vi satte dere på linje med all verdens Herre.
وَمَا أَضَلَّنَا إِلَّا الْمُجْرِمُونَ ( 99 )
Det var synderne som villedet oss.
فَمَا لَنَا مِن شَافِعِينَ ( 100 )
Og nå har vi ingen til å tale vår sak,
وَلَا صَدِيقٍ حَمِيمٍ ( 101 )
ingen god venn.
فَلَوْ أَنَّ لَنَا كَرَّةً فَنَكُونَ مِنَ الْمُؤْمِنِينَ ( 102 )
Kunne vi bare gjøre det hele om igjen, og bli troende!»
إِنَّ فِي ذَٰلِكَ لَآيَةً ۖ وَمَا كَانَ أَكْثَرُهُم مُّؤْمِنِينَ ( 103 )
I dette er visselig et jærtegn! Men folk flest tror ikke.
وَإِنَّ رَبَّكَ لَهُوَ الْعَزِيزُ الرَّحِيمُ ( 104 )
Herren er den Mektige, den Nåderike.
كَذَّبَتْ قَوْمُ نُوحٍ الْمُرْسَلِينَ ( 105 )
Noas folk kalte sendebudene for løgnere,
إِذْ قَالَ لَهُمْ أَخُوهُمْ نُوحٌ أَلَا تَتَّقُونَ ( 106 )
da deres bror Noa sa til dem: «Vil dere ikke være gudfryktige?
إِنِّي لَكُمْ رَسُولٌ أَمِينٌ ( 107 )
Jeg er et pålitelig sendebud til dere,
فَاتَّقُوا اللَّهَ وَأَطِيعُونِ ( 108 )
så frykt Gud, og adlyd meg!
وَمَا أَسْأَلُكُمْ عَلَيْهِ مِنْ أَجْرٍ ۖ إِنْ أَجْرِيَ إِلَّا عَلَىٰ رَبِّ الْعَالَمِينَ ( 109 )
Jeg ber dere ikke om noen lønn for dette, min lønn er en sak for all verdens Herre.
فَاتَّقُوا اللَّهَ وَأَطِيعُونِ ( 110 )
Så frykt Gud, og adlyd meg.»
قَالُوا أَنُؤْمِنُ لَكَ وَاتَّبَعَكَ الْأَرْذَلُونَ ( 111 )
De svarte: «Skal vi ha tiltro til deg, som bare de laveste lag slutter seg til?»
قَالَ وَمَا عِلْمِي بِمَا كَانُوا يَعْمَلُونَ ( 112 )
Han sa: «Jeg kjenner ikke til hva de har gjort.
إِنْ حِسَابُهُمْ إِلَّا عَلَىٰ رَبِّي ۖ لَوْ تَشْعُرُونَ ( 113 )
Deres regnskap er Herrens sak, om dere bare ante.
وَمَا أَنَا بِطَارِدِ الْمُؤْمِنِينَ ( 114 )
Jeg driver ikke de troende bort!
إِنْ أَنَا إِلَّا نَذِيرٌ مُّبِينٌ ( 115 )
Jeg er bare en klar advarer.»
قَالُوا لَئِن لَّمْ تَنتَهِ يَا نُوحُ لَتَكُونَنَّ مِنَ الْمَرْجُومِينَ ( 116 )
De sa de: «Hvis du ikke holder opp, Noa, vil du bli steinjaget.»
قَالَ رَبِّ إِنَّ قَوْمِي كَذَّبُونِ ( 117 )
Han sa: «Herre, mitt folk kaller meg løgner.
فَافْتَحْ بَيْنِي وَبَيْنَهُمْ فَتْحًا وَنَجِّنِي وَمَن مَّعِيَ مِنَ الْمُؤْمِنِينَ ( 118 )
Finn Du en ordning mellom meg og dem, og redd meg og de troende som er med meg.»
فَأَنجَيْنَاهُ وَمَن مَّعَهُ فِي الْفُلْكِ الْمَشْحُونِ ( 119 )
Så reddet Vi ham og dem som var med ham i det fullastede skip.
ثُمَّ أَغْرَقْنَا بَعْدُ الْبَاقِينَ ( 120 )
Derpå druknet Vi dem som var igjen.
إِنَّ فِي ذَٰلِكَ لَآيَةً ۖ وَمَا كَانَ أَكْثَرُهُم مُّؤْمِنِينَ ( 121 )
Heri er visselig et tegn! Men folk flest tror ikke.
وَإِنَّ رَبَّكَ لَهُوَ الْعَزِيزُ الرَّحِيمُ ( 122 )
Herren er den Mektige, den Nåderike.
كَذَّبَتْ عَادٌ الْمُرْسَلِينَ ( 123 )
Folket Ad kalte sendebudene for løgnere,
إِذْ قَالَ لَهُمْ أَخُوهُمْ هُودٌ أَلَا تَتَّقُونَ ( 124 )
da deres bror Hod sa til dem: «Vil dere ikke være gudfryktige?
إِنِّي لَكُمْ رَسُولٌ أَمِينٌ ( 125 )
Jeg er et pålitelig sendebud til dere,
فَاتَّقُوا اللَّهَ وَأَطِيعُونِ ( 126 )
så frykt Gud, og adlyd meg!
وَمَا أَسْأَلُكُمْ عَلَيْهِ مِنْ أَجْرٍ ۖ إِنْ أَجْرِيَ إِلَّا عَلَىٰ رَبِّ الْعَالَمِينَ ( 127 )
Jeg ber dere ikke om noen lønn for dette. Min lønn er en sak for all verdens Herre.
أَتَبْنُونَ بِكُلِّ رِيعٍ آيَةً تَعْبَثُونَ ( 128 )
Bygger dere på hver høyde et symbolsk tegn til ingen nytte,
وَتَتَّخِذُونَ مَصَانِعَ لَعَلَّكُمْ تَخْلُدُونَ ( 129 )
og legger dere til borger, kanskje dere skal leve evig?
وَإِذَا بَطَشْتُم بَطَشْتُمْ جَبَّارِينَ ( 130 )
Og når dere går til angrep, angriper dere som voldsmenn.
فَاتَّقُوا اللَّهَ وَأَطِيعُونِ ( 131 )
Så frykt Gud, og adlyd meg,
وَاتَّقُوا الَّذِي أَمَدَّكُم بِمَا تَعْلَمُونَ ( 132 )
frykt Ham som har hjulpet dere til alt dere vet,
أَمَدَّكُم بِأَنْعَامٍ وَبَنِينَ ( 133 )
hjulpet dere til fe og sønner,
وَجَنَّاتٍ وَعُيُونٍ ( 134 )
haver og kilder!
إِنِّي أَخَافُ عَلَيْكُمْ عَذَابَ يَوْمٍ عَظِيمٍ ( 135 )
Jeg frykter for at dere vil rammes av en svær dags straff.»
قَالُوا سَوَاءٌ عَلَيْنَا أَوَعَظْتَ أَمْ لَمْ تَكُن مِّنَ الْوَاعِظِينَ ( 136 )
De svarte: «Det er det samme for oss om du formaner eller ikke formaner.
إِنْ هَٰذَا إِلَّا خُلُقُ الْأَوَّلِينَ ( 137 )
Dette er bare tradisjoner fra de henfarne.
وَمَا نَحْنُ بِمُعَذَّبِينَ ( 138 )
Vi rammes ikke av straff!»
فَكَذَّبُوهُ فَأَهْلَكْنَاهُمْ ۗ إِنَّ فِي ذَٰلِكَ لَآيَةً ۖ وَمَا كَانَ أَكْثَرُهُم مُّؤْمِنِينَ ( 139 )
De kalte ham løgner, og Vi tilintetgjorde dem. Heri er visselig et tegn! Men folk flest tror ikke.
وَإِنَّ رَبَّكَ لَهُوَ الْعَزِيزُ الرَّحِيمُ ( 140 )
Herren er den Mektige, den Nåderike.
كَذَّبَتْ ثَمُودُ الْمُرْسَلِينَ ( 141 )
Folket Thamod kalte sendebudene for løgnere,
إِذْ قَالَ لَهُمْ أَخُوهُمْ صَالِحٌ أَلَا تَتَّقُونَ ( 142 )
da deres bror Salih sa til dem: «Vil dere ikke være gudfryktige?
إِنِّي لَكُمْ رَسُولٌ أَمِينٌ ( 143 )
Jeg er et pålitelig sendebud til dere,
فَاتَّقُوا اللَّهَ وَأَطِيعُونِ ( 144 )
så frykt Gud, og adlyd meg!
وَمَا أَسْأَلُكُمْ عَلَيْهِ مِنْ أَجْرٍ ۖ إِنْ أَجْرِيَ إِلَّا عَلَىٰ رَبِّ الْعَالَمِينَ ( 145 )
Jeg ber dere ikke om noen lønn for dette. Min lønn er en sak for all verdens Herre.
أَتُتْرَكُونَ فِي مَا هَاهُنَا آمِنِينَ ( 146 )
Vil dere bli latt i fred med alt som her er,
فِي جَنَّاتٍ وَعُيُونٍ ( 147 )
haver og kilder,
وَزُرُوعٍ وَنَخْلٍ طَلْعُهَا هَضِيمٌ ( 148 )
åkerland og palmer med fine fruktkolber?
وَتَنْحِتُونَ مِنَ الْجِبَالِ بُيُوتًا فَارِهِينَ ( 149 )
Og glade og fornøyde å hugge dere ut boliger i fjellsidene?
فَاتَّقُوا اللَّهَ وَأَطِيعُونِ ( 150 )
Så frykt Gud, og adlyd meg!
وَلَا تُطِيعُوا أَمْرَ الْمُسْرِفِينَ ( 151 )
Hør ikke etter de lettsindiges påbud,
الَّذِينَ يُفْسِدُونَ فِي الْأَرْضِ وَلَا يُصْلِحُونَ ( 152 )
de som anstifter fordervelse på jorden og ikke setter tingene på rett plass.»
قَالُوا إِنَّمَا أَنتَ مِنَ الْمُسَحَّرِينَ ( 153 )
De svarte: «Du er bare en forhekset mann,
مَا أَنتَ إِلَّا بَشَرٌ مِّثْلُنَا فَأْتِ بِآيَةٍ إِن كُنتَ مِنَ الصَّادِقِينَ ( 154 )
du er bare et vanlig menneske som oss! Kom med et jærtegn, om du snakker sant.»
قَالَ هَٰذِهِ نَاقَةٌ لَّهَا شِرْبٌ وَلَكُمْ شِرْبُ يَوْمٍ مَّعْلُومٍ ( 155 )
Han sa: «Dette er en kamelhoppe. Hun skal ha drikke, og dere skal ha drikke på bestemte dager.
وَلَا تَمَسُّوهَا بِسُوءٍ فَيَأْخُذَكُمْ عَذَابُ يَوْمٍ عَظِيمٍ ( 156 )
Gjør henne ikke noe ondt, så ikke en svær dags straff tar dere.»
فَعَقَرُوهَا فَأَصْبَحُوا نَادِمِينَ ( 157 )
Men de mishandlet henne, og det kom de til å angre!
فَأَخَذَهُمُ الْعَذَابُ ۗ إِنَّ فِي ذَٰلِكَ لَآيَةً ۖ وَمَا كَانَ أَكْثَرُهُم مُّؤْمِنِينَ ( 158 )
For straffen tok dem. Heri er visselig et tegn! Men folk flest tror ikke.
وَإِنَّ رَبَّكَ لَهُوَ الْعَزِيزُ الرَّحِيمُ ( 159 )
Herren er den Mektige, den Nåderike.
كَذَّبَتْ قَوْمُ لُوطٍ الْمُرْسَلِينَ ( 160 )
Lots folk kalte sendebudene for løgnere,
إِذْ قَالَ لَهُمْ أَخُوهُمْ لُوطٌ أَلَا تَتَّقُونَ ( 161 )
da deres bror Lot sa til dem: «Vil dere ikke være gudfryktige?
إِنِّي لَكُمْ رَسُولٌ أَمِينٌ ( 162 )
Jeg er et pålitelig sendebud til dere,
فَاتَّقُوا اللَّهَ وَأَطِيعُونِ ( 163 )
så frykt Gud, og adlyd meg!
وَمَا أَسْأَلُكُمْ عَلَيْهِ مِنْ أَجْرٍ ۖ إِنْ أَجْرِيَ إِلَّا عَلَىٰ رَبِّ الْعَالَمِينَ ( 164 )
Jeg ber dere ikke om noen lønn for dette. Min lønn er en sak for all verdens Herre.
أَتَأْتُونَ الذُّكْرَانَ مِنَ الْعَالَمِينَ ( 165 )
Er det slik at dere holder dere til menn fortrinnsvis,
وَتَذَرُونَ مَا خَلَقَ لَكُمْ رَبُّكُم مِّنْ أَزْوَاجِكُم ۚ بَلْ أَنتُمْ قَوْمٌ عَادُونَ ( 166 )
og forsømmer deres hustruer som Herren har skapt for dere? Nei, dere er et folk som går over grensen.»
قَالُوا لَئِن لَّمْ تَنتَهِ يَا لُوطُ لَتَكُونَنَّ مِنَ الْمُخْرَجِينَ ( 167 )
De svarte: «Hvis du ikke holder opp, Lot, vil du bli jaget bort.»
قَالَ إِنِّي لِعَمَلِكُم مِّنَ الْقَالِينَ ( 168 )
Da sa han: «Jeg avskyr i sannhet det dere gjør!
رَبِّ نَجِّنِي وَأَهْلِي مِمَّا يَعْمَلُونَ ( 169 )
Herre, redd meg og mine fra det de bedriver.»
فَنَجَّيْنَاهُ وَأَهْلَهُ أَجْمَعِينَ ( 170 )
Så reddet Vi ham og hans, alle sammen,
إِلَّا عَجُوزًا فِي الْغَابِرِينَ ( 171 )
unntatt en gammel kone blant de gjenværende.
ثُمَّ دَمَّرْنَا الْآخَرِينَ ( 172 )
Så ødela Vi de andre.
وَأَمْطَرْنَا عَلَيْهِم مَّطَرًا ۖ فَسَاءَ مَطَرُ الْمُنذَرِينَ ( 173 )
Vi lot et regn regne over dem. Ondt er regnet til dem som er advart.
إِنَّ فِي ذَٰلِكَ لَآيَةً ۖ وَمَا كَانَ أَكْثَرُهُم مُّؤْمِنِينَ ( 174 )
Heri er visselig et tegn! Men folk flest tror ikke.
وَإِنَّ رَبَّكَ لَهُوَ الْعَزِيزُ الرَّحِيمُ ( 175 )
Herren er den Mektige, den Nåderike.
كَذَّبَ أَصْحَابُ الْأَيْكَةِ الْمُرْسَلِينَ ( 176 )
Skogfolket kalte sendebudene for løgnere,
إِذْ قَالَ لَهُمْ شُعَيْبٌ أَلَا تَتَّقُونَ ( 177 )
da Shoaib sa til dem: «Vil dere ikke være gudfryktige?
إِنِّي لَكُمْ رَسُولٌ أَمِينٌ ( 178 )
Jeg er et pålitelig sendebud til dere,
فَاتَّقُوا اللَّهَ وَأَطِيعُونِ ( 179 )
så frykt Gud, og adlyd meg!
وَمَا أَسْأَلُكُمْ عَلَيْهِ مِنْ أَجْرٍ ۖ إِنْ أَجْرِيَ إِلَّا عَلَىٰ رَبِّ الْعَالَمِينَ ( 180 )
Jeg ber dere ikke om noen lønn for dette. Min lønn er en sak for all verdens Herre.
أَوْفُوا الْكَيْلَ وَلَا تَكُونُوا مِنَ الْمُخْسِرِينَ ( 181 )
Gi fullt mål, og vær ikke av dem som snyter.
وَزِنُوا بِالْقِسْطَاسِ الْمُسْتَقِيمِ ( 182 )
Vei med riktig vekt,
وَلَا تَبْخَسُوا النَّاسَ أَشْيَاءَهُمْ وَلَا تَعْثَوْا فِي الْأَرْضِ مُفْسِدِينَ ( 183 )
og snyt ikke folk på det som er deres. Stift ikke urett og fordervelse i landet.
وَاتَّقُوا الَّذِي خَلَقَكُمْ وَالْجِبِلَّةَ الْأَوَّلِينَ ( 184 )
Frykt Ham som har skapt dere og de henfarne slekter.»
قَالُوا إِنَّمَا أَنتَ مِنَ الْمُسَحَّرِينَ ( 185 )
De svarte: «Du er bare en forhekset mann,
وَمَا أَنتَ إِلَّا بَشَرٌ مِّثْلُنَا وَإِن نَّظُنُّكَ لَمِنَ الْكَاذِبِينَ ( 186 )
du er bare et vanlig menneske som oss! Vi holder deg for å være en løgner.
فَأَسْقِطْ عَلَيْنَا كِسَفًا مِّنَ السَّمَاءِ إِن كُنتَ مِنَ الصَّادِقِينَ ( 187 )
La falle over oss stykker av himmelen, om du snakker sant.»
قَالَ رَبِّي أَعْلَمُ بِمَا تَعْمَلُونَ ( 188 )
Han sa: «Herren kjenner vel til hva dere bedriver.»
فَكَذَّبُوهُ فَأَخَذَهُمْ عَذَابُ يَوْمِ الظُّلَّةِ ۚ إِنَّهُ كَانَ عَذَابَ يَوْمٍ عَظِيمٍ ( 189 )
De kalte ham løgner, men så tok skyggens dags straff dem. Det var i sannhet en svær dags straff.
إِنَّ فِي ذَٰلِكَ لَآيَةً ۖ وَمَا كَانَ أَكْثَرُهُم مُّؤْمِنِينَ ( 190 )
Heri er visselig et tegn! Men folk flest tror ikke.
وَإِنَّ رَبَّكَ لَهُوَ الْعَزِيزُ الرَّحِيمُ ( 191 )
Herren er den Mektige, den Nåderike.
وَإِنَّهُ لَتَنزِيلُ رَبِّ الْعَالَمِينَ ( 192 )
Dette er en åpenbaring fra all verdens Herre,
نَزَلَ بِهِ الرُّوحُ الْأَمِينُ ( 193 )
den betrodde Ånd steg ned med den
عَلَىٰ قَلْبِكَ لِتَكُونَ مِنَ الْمُنذِرِينَ ( 194 )
til ditt hjerte, så du kunne bli en advarer
بِلِسَانٍ عَرَبِيٍّ مُّبِينٍ ( 195 )
på klart, arabisk språk.
وَإِنَّهُ لَفِي زُبُرِ الْأَوَّلِينَ ( 196 )
Den finnes i de gamles skrifter!
أَوَلَمْ يَكُن لَّهُمْ آيَةً أَن يَعْلَمَهُ عُلَمَاءُ بَنِي إِسْرَائِيلَ ( 197 )
Er det da ikke et tegn for dem at Israels skriftlærde kjenner til den?
وَلَوْ نَزَّلْنَاهُ عَلَىٰ بَعْضِ الْأَعْجَمِينَ ( 198 )
Hadde Vi sendt den til noen blant de fremmede folk,
فَقَرَأَهُ عَلَيْهِم مَّا كَانُوا بِهِ مُؤْمِنِينَ ( 199 )
og han hadde fremlest den for dem, så ville de ikke ha trodd på den.
كَذَٰلِكَ سَلَكْنَاهُ فِي قُلُوبِ الْمُجْرِمِينَ ( 200 )
Slik bringer Vi den inn i syndernes hjerter.
لَا يُؤْمِنُونَ بِهِ حَتَّىٰ يَرَوُا الْعَذَابَ الْأَلِيمَ ( 201 )
Men de tror ikke på den, før de ser den smertefulle straff,
فَيَأْتِيَهُم بَغْتَةً وَهُمْ لَا يَشْعُرُونَ ( 202 )
så den vil komme over dem plutselig, uten at de aner noe.
فَيَقُولُوا هَلْ نَحْنُ مُنظَرُونَ ( 203 )
Og de vil si: «Kan vi få utsettelse?»
أَفَبِعَذَابِنَا يَسْتَعْجِلُونَ ( 204 )
Skulle de be om å få Vår straff påskyndet?
أَفَرَأَيْتَ إِن مَّتَّعْنَاهُمْ سِنِينَ ( 205 )
Hva synes du? Vi har latt dem nyte livet i årevis,
ثُمَّ جَاءَهُم مَّا كَانُوا يُوعَدُونَ ( 206 )
og så kommer det over dem som er stilt dem i utsikt.
مَا أَغْنَىٰ عَنْهُم مَّا كَانُوا يُمَتَّعُونَ ( 207 )
De gode dager de fikk nyte hjelper dem ikke!
وَمَا أَهْلَكْنَا مِن قَرْيَةٍ إِلَّا لَهَا مُنذِرُونَ ( 208 )
Ingen by har Vi ødelagt uten at den hadde fått advarere
ذِكْرَىٰ وَمَا كُنَّا ظَالِمِينَ ( 209 )
til påminnelse. Vi var ikke urettferdige!
وَمَا تَنَزَّلَتْ بِهِ الشَّيَاطِينُ ( 210 )
Satanene har ikke brakt Koranen ned.
وَمَا يَنبَغِي لَهُمْ وَمَا يَسْتَطِيعُونَ ( 211 )
Det passer seg ikke for dem, og de kan det heller ikke.
إِنَّهُمْ عَنِ السَّمْعِ لَمَعْزُولُونَ ( 212 )
De er avskåret fra å snappe opp noe.
فَلَا تَدْعُ مَعَ اللَّهِ إِلَٰهًا آخَرَ فَتَكُونَ مِنَ الْمُعَذَّبِينَ ( 213 )
Så påkall ingen gud ved Guds side, så du havner blant dem som lider straff.
وَأَنذِرْ عَشِيرَتَكَ الْأَقْرَبِينَ ( 214 )
Advar din familie og dine nærmeste.
وَاخْفِضْ جَنَاحَكَ لِمَنِ اتَّبَعَكَ مِنَ الْمُؤْمِنِينَ ( 215 )
Brus ikke med vingene, men senk din vinge overfor de troende som følger deg.
فَإِنْ عَصَوْكَ فَقُلْ إِنِّي بَرِيءٌ مِّمَّا تَعْمَلُونَ ( 216 )
Om de ikke lyder deg, så si: «Jeg er ansvarsfri for det dere gjør.»
وَتَوَكَّلْ عَلَى الْعَزِيزِ الرَّحِيمِ ( 217 )
Forlat deg på den Mektige, den Nåderike,
الَّذِي يَرَاكَ حِينَ تَقُومُ ( 218 )
som ser deg der du står,
وَتَقَلُّبَكَ فِي السَّاجِدِينَ ( 219 )
og når du ferdes blant de bedende.
إِنَّهُ هُوَ السَّمِيعُ الْعَلِيمُ ( 220 )
Han er den Hørende, den Allvitende.
هَلْ أُنَبِّئُكُمْ عَلَىٰ مَن تَنَزَّلُ الشَّيَاطِينُ ( 221 )
Skal Jeg fortelle dere hvem satanene slår seg ned på?
تَنَزَّلُ عَلَىٰ كُلِّ أَفَّاكٍ أَثِيمٍ ( 222 )
De slår seg ned på enhver som er syndbelastet og falsk,
يُلْقُونَ السَّمْعَ وَأَكْثَرُهُمْ كَاذِبُونَ ( 223 )
og forteller ham hva de har hørt. Men de fleste av dem er løgnere.
وَالشُّعَرَاءُ يَتَّبِعُهُمُ الْغَاوُونَ ( 224 )
Likeledes skaldene, de forførte følger dem.
أَلَمْ تَرَ أَنَّهُمْ فِي كُلِّ وَادٍ يَهِيمُونَ ( 225 )
Har du ikke sett at de streifer om i alle daler,
وَأَنَّهُمْ يَقُولُونَ مَا لَا يَفْعَلُونَ ( 226 )
og uttaler det de ikke selv praktiserer?
إِلَّا الَّذِينَ آمَنُوا وَعَمِلُوا الصَّالِحَاتِ وَذَكَرُوا اللَّهَ كَثِيرًا وَانتَصَرُوا مِن بَعْدِ مَا ظُلِمُوا ۗ وَسَيَعْلَمُ الَّذِينَ ظَلَمُوا أَيَّ مُنقَلَبٍ يَنقَلِبُونَ ( 227 )
Unntatt er de som tror og lever rettskaffent og ideligen kommer Gud i hu, som finner hjelp når de har lidt urett. De som gjør urett skal få vite hvilken skjebne de vender seg mot.
